photo headerdlaidfjaeligklover123.jpg">

camillabolle

Når bunnen er nådd.



  • Skrevet 28.09.2016- klokken 20:51 i BLOGG

Dagene er så tunge. Jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg skal gjøre av meg selv. Dere vet når det ligger en konstant klump i halsen og tårene presser seg på, gjerne en del magetrøbbel og matlysten er på sitt dårligste. Når du ikke klarer å få ting ut av hodet fordi det har så stor betydning for deg. Når du ikke vet hvor du skal gjøre av deg når folk spør om det går bra. Og når du ikke klarer å yte ditt beste, og egentlig bare vil legge deg sammenkrøllet under dyna og gråte deg til søvn. Ja, jeg snakker om kjærlighetssorg. Skikkelig hjertevondt, det er det jeg har!

For noen kommer kanskje dette som et sjokk, for andre ikke. Stine og jeg har nå valgt å sluttskrive boka. Vi har ikke mer å gi, eller, jeg har nok masse mer å gi, men i dette stykket så har vi sagt oss ferdige. To kropper er mer enn bare slitne. De er utslitte. Vi har to helt forskjellige måter å ville leve livet vårt på. Og det er nettopp det som gjør så vondt. Det å bli så glad i noen, ville så mye for fremtiden med denne personen, se så mye bra i dette mennesket, for og så måtte krype til korset for å takke for seg og det man har klart å skape sammen. Det er så mange ganger jeg har vært fly forbanna på Stine. Så mange ganger jeg ikke har sett noe lys i tunellen. Så mye dritt som har sirkulert i hodet mitt om denne dama av et kvinnemenneske. Men i bånnen av brønnen er det kun godt jeg vil ho. Jeg vil at ho skal lykkes. Jeg vil at jeg skal lykkes. Og om vi ikke kan gjøre det sammen, ja, så er det faktisk ikke annet å gjøre enn å ta det vonde steget. Vi har hatt det så vondt så lenge, og dette er nok for alle sitt beste. Men jeg skal ærlig innrømme at det er ubeskrivelig vanskelig å forstå. Og enda vanskeligere å stå i. På den ene siden vil jeg bare våkne opp og vite at det hele har vært et grusomt mareritt, for og så legge meg tett inntil brystet hennes å høre hjertet slå, som jeg så fint pleide å gjøre. På den andre siden vil jeg bare bli ferdig med å ha det så vondt, samtidig som jeg kan være stolt av valget vi har tatt. Men det er ikke så lett. Det gjør så vondt. Så himla vondt. Ho har så stor betydning for meg, og har vært så trygg å ha når jeg har mistet så mange andre rundt meg. Ho har vært en av mine nærmeste og viktigske brikker i puslespillet mitt. Og brått skal det hele ta slutt. Fordi vi innser virkeligheten. Fordi vi må stå ansikt til ansikt med realiteten. Og hva er realiteten? Jo, at vi ikke klarer å skrive flere kapitler sammen i dette stykket. Det er ikke rettferdig. Det er ikke rettferdig å kunne bli så glad og knytta av noen for og så måtte ta avskjed. Det føles i hvert fall ikke sånn. Ikke i det hele tatt.

Jeg er så glad i Stine. Så enormt glad i Stine. Men det går ikke lenger. Sekken er for tung. Og sånn sett er det veldig godt å vite at vi er to om dette. At vi er enige om besluttningen. At vi klarer å trå ut av dette med et vennskap. For det er det vi vil, og det er det vi skal klare. Vi har så mange felles venner, og det siste jeg vil er å se ho, eller selv måtte, forlate den ubiologiske familien.
Vi kommer til å bli boende sammen, så lenge det lar seg gjøre. Men så klart ikke evig. Vi har begge jobb vi vil beholde, Elias har barnehage jeg vil han skal fortsette i til skolestart, og det er helt klart mer lønnsomt å gjøre det slik. Det hadde vært veldig kjedelig om en av oss hadde fått fatt på en leilighet og den andre stod uten. Vi vil hjelpe hverandre i steden for å sette kjepper i hjula, og det er godt å høre at vi tenker samme tanke der. Det er så klart ingen av oss som vet hvordan tiden fremover vil se ut, men vi håper at det holder seg slik. Det er både rart, vondt og godt og kunne gjøre det sånn og.

Jeg finner ikke ord for hvor vanskelig og vondt det her er. Ingen ord kan beskrive den klumpen jeg har i halsen eller de tankene som svirrer i hodet. Jeg føler meg syk. Skikkelig dårlig. Nå er dette veldig ferskt, og det vil nok gå lettere etter hvert. Det får vi da jaggu håpe. Hjertesorg er no dritt!
Men når det er sagt, så vil jeg takke for de fantastiske årene jeg har kunne hatt med Stine. De gode stundene som har gledet meg så inmari mye. Men også de litt mindre gode stundene, som har lært meg å kjenne meg selv enda litt bedre. Jeg vil takke for at Stine har vært en så stor del av livet mitt og for at ho trår så forskiktig som ho gjør med dette bruddet. Det hadde ikke vært like pent om begge viste seg så sønder knust som jeg viser meg på utsiden. Du kunne nemlig vrengt meg, uten å se no forskjell. Veldig tungt. Veldig, veldig tungt.
Takk Stine. For alle fotspor du har satt i meg og alle minner vi sammen har skapt. De er lagret i minnebrikka, og vil aldri forsvinne. Jeg er ufattelig glad i deg og ønsker virkelig det beste for deg og ditt liv♥

Hvor går veien videre?



  • Skrevet 24.09.2016- klokken 20:30 i BLOGG

God kveld dere skjønne mennesker!

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, eller hvor det hele slutter. Det har vært en lang periode offline på bloggen nå og det er bevisst. Veldig bevisst. Jeg savner det så, men er enda ikke helt klar for å begynne igjen.
Jeg står i en sirkel hvor alt for mye skjer, samtidig som alt for lite skjer. Jeg har masse Camillatid som ikke får muligheten til å vokse.
Jeg står fast som driten på dopapiret etter en skikkelig mørk og tung dotur.

Jeg har tenkt masse på å starte en helt ny blogg. Blanke ark, men fortsatt den samme meg. Vel.. Litt eldre, og mulig litt klokere, men fortsatt samme hode og hender som sammarbeier om hva som publiseres. Camillabolle er blitt en stor del av meg. Ikke like mye som Koppang, men fortsatt en stor del. Det føles rart å kanskje opprette, samt vende meg til, en helt ny tittel. Det er noe med det å ikke legge fortiden helt bak seg, men å kunne se fremover samtidig som man bruker fortiden som et hjelpemiddel. Og det er det jeg har tenkt å gjøre. Jeg har lenge jobbet med det når det kommer til meg og mitt, men også der blir det satt en stopper og hytt og gevær. Så samtidig som jeg skal jobbe med mitt eget jeg, skal jeg løfte bloggen til nye høyder og bruke samme teknikk.

Jeg tenker faktisk å bli tøff nok til å kunne legge ut videoblogger når jeg har blitt litt varm i trøya. Dette vet jeg at jeg har snakket om før, men det stoppet liksom der. Når jeg starter på nytt vil jeg ha som fokus at jeg holder det jeg lover, og at jeg kan love dere både det ene og det andre. Det er viktig for meg å få ut tankene, og det er virkelig en fin måte å gjøre det på via blogg. Det holdt i hverfall meg mer i sjakk når jeg brukte det daglig før.
Før jeg kan trykke på tastene for harde livet, skal det taes en rengjøring. Jeg skal lagre det som lagres kan, og passe på at minnene kan vare på et fint sted. Som i en hylle eller noe slikt. Det er masse tull med HTML-kodene her. Det er noe som syns veldig godt når jeg prøver å lage bloggen om til bok, og over halvparten blir bare krøll med tegn og bokstaver i blodig krig. Dette må ikke nødvendigvis fikses, men diverse ting må gjøres, det er sikkert. Ikke er det alt på bloggen som stemmer overrens med hvor jeg er i livet til dags dato heller. Hvis vi ser på header og sidebaren for eksempel, nei og nei. Men når jeg ikke har oppdatert bloggen, så har jeg ikke vært ivrig på å oppdatere de andre tingene heller. Og det er jo ganske så logisk vil jeg tørre å påstå.

Jeg håper dere har det bra, og vil med det samme slenge et ekstra stort ''Hei'' til dere som fortsatt titter innom i ny og ne. For det har overrasket meg stort, at det faktisk er folk som gidder å ta turen innom når jeg aldri skriver no her lenger. Men takk skal dere ha, alle som en. Det gjør meg enda mer motivert til å ville fortsette/starte på nytt.

Tjohei!

De tre H'ene.



  • Skrevet 24.03.2016- klokken 15:53 i BLOGG

Det er ingen hemmelighet at bloggen gjør noe godt med meg innvendig. Jeg føler jeg får letta på trykket. Jeg har jo venner jeg kan snakke med problemer om, men det er liksom ikke det samme. Bloggen er som en dagbok, og det er forsåvidt en venninne av meg og, men allikevel så er det noe spesielt ved å lufte sine tanker på denne blekka av en nettside. Frihet vil jeg kalle det. Frihet til å si akkurat det du vil, når du vil, og uten at det trenger å bli nevnt med navn.
Som en åpen bok, med skjulte linjer. Også kan folk tolke det akkurat som de selv vil.

Men tilbake til de tre(fire?) H'ene.
Hvem, Hva, Hvorfor/Hvordan?

Det kommer til et stadie i livet ditt hvor du får nye personer inn i livet ditt og hvor gamle forsvinner. Denne gangen skal jeg snakke litt om de sistnevnte. Man merker så godt at det skjer. Kontakten blir mindre. Praten blir mindre. Tilstedeværelsen blir mindre. Alt blir mindre. Ofte er det like mye din feil som den andres, men også ofte blir du sittende som et spørsmålstegn. Hvorfor skjer dette, og hvorfor er det så vanskelig å hindre at det skjer?
Jeg kjenner at kroppen min bærer så mye sinne for dagen. Så mye føleser av svik og tristhet. Jeg føler meg midt i en boble full av følelser og spørsmål som ikke vil gi slipp. Og for å være helt ærlig, så har jeg det ikke noe godt. Det stikker i hjerteroten av å se mennesker forsvinne, og det stikker enda hardere når du vet det er noen av dine nærmeste. Det stikker også enda litt hardere, om det er mulig, når du står igjen med så få.
Noen mennesker er så utrolig flinke til å trekke seg tilbake. Regne med at du skal ta steget. Se på et eldgammelt vennskap hvor dere alltid har vært to om ting, men hvor det den siste tiden alltid er du som tråkker til når noe skjærer seg. Hvor du vil gjøre hva som helst for å ikke miste det fine dere har. Mens det ser veldig lett ut som at den andre parten ikke kunne brydd seg mindre. At den andre parten fremdeles klarer å leve bra uten deg. Det gjør vondt, gjør det ikke?
Så hvorfor er det sånn? Er det slik at vi mennesker er skapt så forskjellige at det er riktig å være den som hele tiden tar ansvar og ordner opp? Er det meningen at en skal sitte å få servert på sølvfat, mens den andre skal ty til overtid gang på gang? Er det egentlig sånn at i et forhold basert på vennskap, kjærlighet eller familie, er det alltid en som er sterkere enn den andre og må ta på seg kappa for at forholdet ikke skal gå i tusen biter? Bit i det sure eplet og ordne opp er du snill, så skal jeg sitte å se på. Jeg blir kvalm av tanken. Man er da alltid to om ting, er man ikke?
Så mine spørsmål dukker stadig opp i hodet mitt.

Hvem?
Hvem er det du egentlig ønsker å være. Hvem er det du har blitt forandret til i løpet av få sekunder. Og hvem er du som har klart å forandre denne personen.
Hva?
Hva heter gjemmestedet du gjemmer deg på. Hva er det du tenker om meg og om oss. Og hva tenker du skal til for at vi skal få det som vi en gang hadde det.
Hvordan/Hvorfor?
Hvorfor ga du slapp på den fantastiske tilstedeværelsen din. Hvorfor lar du deg så lett miste noe av det mest betydningsfulle man kan ha. Hvorfor sier du ingenting. Hvordan kan du la dette gå så langt. Hvordan klarer du å takle dagene så bra, i hvert fall sett fra utsiden, uten vanlige oppdateringer og samtaler oss i mellom. Og hvorfor. Bare hvorfor.

Jeg kan sitte å tenke på disse spøsmålene dag inn og dag ut. Og det er langt i fra bare en som burde føle seg truffet når jeg sier at jeg føler det slik. Jeg tipper også veldig godt at det er flere som tar seg nær av hva jeg har skrevet ovenfor. Noen kommer kanskje også til å ta en beskjeden kontakt med spøsmål om jeg refererer til dem. Da kan jeg si med en gang, at hvis du i det hele tatt hadde det i tankene, hvis jeg i det hele tatt har truffet deg med tanker om vår connection, ja da sier det vel seg selv at noe er på villspor og at du burde prøve litt mer enn å stille spøsmålstegn tilbake. Og ja, jeg snakker til deg, deg, deg og deg. Sikkert litt deg og. Så om du vil få fiks i problemene, så er det bare å begynne å tenke selv. Jeg føler jeg har stått for mye av tenkingen i lang tid nå og håper på en forandring. Jeg føler meg så ødelagt, så alene. For tro det eller ei.. Jeg er faktisk ikke den samme uten deg.

Peace out.

Når alt rakner..



  • Skrevet 27.09.2015- klokken 15:53 i BLOGG

Når hodet er fullt og kroppen sliten, da er det godt med noen som setter en strek over det hele, og som kjører over deg med positive tanker. Å ha en du kan lene deg inntil om veien blir for tung å gå, eller å kunne bruke noen som søppelbøtte. Og så klart som du til gjengjeld kan være der på akkurat samme måte for. Det er så viktig! Men hva gjør man når alt brister, og når du frykter at dine aller nærmeste blir de neste du mister? Når støtteveggen har mistet en murstein eller to, og når det har gått hull i søppelbøtta. Det er lett å si til seg selv; ''Nei men herremin, ta deg sammen. Drit nå i de andre og vis hvor stor og tøff du egentlig er!''
Men er det så enkelt? Er det så enkelt at man bare kan heve seg over alt og alle, og gjemme bort alle fryktene og skremlsene sine? Er det så enkelt at en etter en forsvinner ut av livet ditt? Er det så enkelt at de du trodde stod deg nærmest, egentlig ikke bryr seg om hvordan du har det? Jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er lett. Det er aldri lett å bli etterlatt. Det er aldri lett å bli tråkket på, eller å få tilsnakk gang på gang. Og selv om man lærer masse om seg selv, og ikke minst om de andre når slike ting oppstår, så tror jeg de fleste kan si seg enige i et ønske om en fjernkontroll. For noen ganger, hadde det vært enklere å pause situasjonen, spole tilbake, forover eller bare ta hele regla fra starten av.




Hvis vi nå spoler tilbake til starten av innlegget og spør; Hva gjør man når man hodet er fullt, kroppen sliten, og alt sammen brister? Jo, man drømmer om hvor fin og lys fremtiden kan se ut. Man drømmer om å legge et lokk på de ufyselige menneskene som man har rundt seg og man drømmer om å filleriste de som vil jeg vondt eller ikke er der når du faktisk trenger dem. Man drømmer om et bedre liv enn hva man allerede står i.. Og det, kjære leser, er hvordan man kan se hvem som er bra for deg og ikke. Vil du noen vondt, så ligger det nok en forklaring bak det. Og om forklaringen er troverdig nok for deg selv, ja da er det heller ikke noen grunn til å spare på disse menneskene. Det finnes utallige flere mennesker som vil deg godt, enn de som vil deg vondt. Det er ikke sikkert du kjenner dem enda, eller vet om dem i det hele tatt. Men de er der. Og en vakker dag vil de vanne deg, stelle deg og gi deg masse sollys, slik at du får både tid og krefter til å blomstre til den vakreste blomsten av de alle!
Ikke si opp, du er din egen sjef! ♥ Og husk, livet skal ikke være perfekt. Du har fått utdelt det livet du har, fordi nettopp du er sterk nok til å trå igjennom det!

-Koppang

Hvor er tiden blitt av?

Jeg tenker støtt og stadig på bloggen. Klarer jeg noen gang å opprettholde den som jeg en gang gjorde? Vil leserne fortsette å titte innom? Kommer jeg til å få masse skrivesperre eller vil notatblokka på telefonen bli like full av halvferdige innlegg som før. Jeg har ingen fasit på det og vet hvor irriterende det er som en følger, å sitte å vente i spenning på et nytt innlegg, som kanskje ikke postes før etter flere uker. Jeg har mange manger tenkt på å starte en helt ny blogg, hente fram de blanke arka og begynne å klusse. Men tankene veier like mye den ene veien som den andre. Skal jeg starte en ny og gi slipp på alt det gamle, eller skal jeg bruke fortiden til å pushe meg framover? Jeg er jo også en person som hater og ta farvel. Og ja, det gjelder faktisk også gamle innlegg på bloggen. Det er så mye jeg kan se tilbake til, og som jeg kan lære av. Ingenting passer vel bedre inn her enn; Tiden vil vise.
Jeg kan per dags dato ikke love dere hverken det ene eller det andre om hvordan det vil bli framover, men jeg kan love å gjøre mitt beste. Jeg kan i hvert fall fortelle litt om hva som har skjedd den siste tiden, også kan dere kanskje fortelle meg hva dere vil se på bloggen? Har dere noen idéer, ønsker eller syns noe mangler? Spytt ut i kommentarfeltet da vel, så skal jeg få gjort noe med det : )

Vi har flyttet ut av Vestby og inn på Nesodden. Dette stortrives vi med! Vi har nå en brygge kun en trapp ned fra hagen, og med vannet som nærmeste nabo så har jeg ingenting å klage på. Havet er mitt fristed og jeg har ikke ord for hvor stor den terapien er for meg. Elias har begynt i ny barnehage, en gigantisk en. Her har han utrolig mye plass å boltre seg på, og jeg finner han som regel ikke klar for å dra hjem. Det er så betryggende å se at han stortrives, og mammahjertet jubler når jeg får hjem en fornøyd gutt. Jeg er i gang med å finne meg en jobb, slik at jeg endelig kan ha litt frie tøyler og gå min egen vei. Stine og Snuta er så klart også med på flyttelasset. Jeg merker at den lille familien på fire har hatt veldig godt av å flytte på oss. Og det er ingenting som tilsier at det ikke vil bli bedre med tiden heller. Her skal vi få det så flott, og jeg gleder meg enormt til hva fremtiden kan bringe. For alle parter.




Igjen, er det noen spørsmål eller lignende saker, tast for harde livet, også vil jeg gjøre det samme etterpå!

-Koppang

Fasit på sex



  • Skrevet 14.11.2014- klokken 11:53 i BLOGG

Det finnes utrolig mange innlegg her i verden (med mye fokus nå den siste tiden), som viser til en fasit på hvordan sexen burde foregå og gjøres, og derfor vil jeg klargjøre med en gang at slik tull kan man bare se bort i fra! Det finnes ingen fasit på sex. Alle er forskjellige og god sex er like individuelt som dårlig sex. At noen kan være så selvgode på seg selv at de tror de kjenner alle og en hver, er for meg helt motbydelig!

Noen er stille, andre ringer høyere enn kirkebjella. Noen liker det røft med kloring, lugging og biting, mens andre helst vil ta det med ro. Noen vil danse i takt, andre har kanskje ikke så god rytme. Noen spør mye om rett og galt under akten, andre blir oppgitt og ser på det som mas. Noen vil bli tatt i bakluka, andre får brekninger av det. Noen spruter så det stråler i taket, for andre er ikke det aktuelt. Noen er tørre som ørkenen, andre er like våte som om de nettopp har vasket seg med en hel flaske glide middel. Noen kommer innen to minutter, andre trenger timer. Noen blir fort slitne, andre kan holde på i ukevis. Noen liker å gi, andre liker å få. Noen liker det stort, andre liker smått. Noen liker å se på porno, høre på musikk ved siden av eller bruke diverse utsyr for å spice det opp, andre liker naturlig stillhet hvor det kun er ''du og meg''. Noen kan ha seg på de villeste plasser, andre foretrekker bingen. Noen vil få tømt seg flere ganger om dagen, andre kan gå lenge uten. Noen er sjenerte, andre kan kle av seg før du rekker å lukke døra. Noen liker å svelge, andre spytter. Noen liker utkledning og roller, mens andre ikke. Du finner noen som liker fart og spenning, og noen som ikke er så ivrige på gasspedalen. Det er så forskjellig som det går an å få blitt, og ingen par er like. Det finnes til og med par hvor den ene vil ha med en ekstra brikke i puslespillet, mens den andre parten ikke kunne tenkt tanken en gang. 



Så folkens, vær så snill.. Ikke se ned på dere selv fordi det du leser som en ''fasit'' kanskje ikke stemmer overens med deg og din lyst. Når dere er to, eller flere for den sakens skyld, så handler det om å ikke gi opp håpet om å lære seg å kjenne. Noen treffer på første forsøk, andre bruker lang tid. Og jeg kan si så mye som at jeg har hørt like mange jenter klage over økten som jeg har hørt gutter. Både med og uten motsatt kjønn. Ikke vær redd for å finne din indre lyst, og ikke vær redd for å sleppe alle dine ville fantasier. Det du burde tenke på, er hvem du skal dele det med. Finn en partner som tør å la deg prøve. Kanskje vil h*n også være med på leken og finner ut ting om seg selv som h*n ikke hadde hatt et støvkorn av i tankegangen fra tidligere.

Sex skal være godt og det skal være fint, for alle parter som er med av fri vilje. Går det ikke så går det ikke, men ting kan ta tid og det burde alle være klar over. Når man er så forskjellige som man er, så sier vel det egentlig seg selv hvis man tenker hardt nok. Jeg vil dere skal se bort i fra alle fasitene, legge vekk bekymringene og heller finne ut av hva du liker alene, hva dere liker sammen, og hva du kan gjøre for å tilfredsstille din partner. At du ikke vet hva den andre har i bagasjen er jo nettopp det som gjør det så spennende! Føl deg frem og lær deg å kjenne, så skal du se at nytelsen tar overhånd når den først tar fram sitt ess og blir mottatt med storm.

Lykke til i grisebingen folkens, jeg har troa på akkurat du så lenge du gjør ditt! ♥ 

Internett i boks!



  • Skrevet 12.11.2014- klokken 15:35 i BLOGG

Da har vi endelig fått internett i hus og jeg kan med det love dere å løfte bloggen til nye høyder.
 
La oss alle vise en tommel opp eller to!

Tunge dager



  • Skrevet 05.11.2014- klokken 12:18 i BLOGG

Jeg kommer nå til å dele med dere et innlegg som blir postet en god stund etter den angitte datoen.




Tiden stopper opp, alt blir stille. Jeg føler meg bortgjemt og så enormt alene.

Fredag 26. September, ville min avdøde kusine Madeleine blitt hele 24 år. Hun ville også kanskje vært en mor med toppkarakter til et barn på 3 år. Sånn er det nå ikke og det er trist å tenke på og enda tristere å være en del av. Katten min fikk kattunger på denne datoen tre år tilbake og pappa er matfar til en av dem. Det skal også sies at termindatoen min med Elias var den 27. September samme året som Madde gikk bort og jeg fant ut kun fire dager etter bortgangen hennes at jeg var gravid. Denne dagen er derfor veldig tung for meg. Men som om ikke det var nok, så fikk min andre kusine termindatoen satt akkurat denne fredagen som var nå. Og i de sekundene jeg gikk inn og satt meg på skolebenken, gikk min bestemor bort. Det er ikke tvil om at jeg skal gjemme meg under dyna neste år den 26. September. Målet for dagen blir å tenne to lys, og det blir alt.

Den gravide kusinen min har nå fått gutten sin Lucas til verden, og han er en skjønn liten skapning på ikke så mange kilo selv til litt overtid. Jeg gleder meg masse til å hilse på, både han og kusinen min, men også den nybakte familien i ett ♥

Madeleine lengter jeg så utrolig mye etter at jeg har ikke ord. Vi kunne vært Koppangmammaer x2, fulgt hverandre og virkelig satt spor i hverandres hjerter. Det er tungt å bære på, det er helt klart.


Når det kommer til bestemor så fikk jeg ikke sagt ha det, og med det har jeg mange tanker. Jeg har det vondt fordi jeg ikke fikk sett henne en siste gang, men så tenker jeg også at hun ikke var seg selv på denne tiden, så hadde jeg sett hun så hadde det kanskje gjort det verre. Jeg kan nå huske henne som den bestemor alltid pleide å være. Hun fikk påvist kreft i slutten av august og det gikk som dere selv klarer å regne ut, veldig fort. At tiden gikk så fort som den gikk, gjør det lettere å tenke at hun ikke ville være noen andre enn den hun var vandt til å være, og at hun ikke ville ha oss andre til å se hun slik heller. Vi skal huske bestemor som den stae men glade blomsterkvinnen av en bukett som hun var. Da det er sagt, så syns jeg det er helt fjernt å tenke på at hun er borte. Vi alle så henne for ikke mange ukene siden, sprek og sprudlende. Det har ikke gått opp for meg enda, og det kommer nok ikke til å gå opp for meg med det første heller vil jeg tro. Jeg mistet bestefar i desember også, og det har enda ikke gått opp for meg at verken han eller Madde har gått bort. Jeg var vandt til å se bestemor rett som det var, så alle de små og røde bilene av noen tyttebær jeg ser, får meg til å ville vinke til hun. Alle de skviseklemmene som hun alltid torturerte meg med, vil nå også bli et savn.


Jeg har sklidd litt ut av familien. Jeg har lenge stått på kanten og ventet med å kunne tørre å hoppe, og nå henger jeg i den siste tråden. Det eneste som gjenstår nå, er å ta av sikringa og ta det siste steget. Det høres kanskje ut som om jeg snakker om noe veldig negativt, men jeg gjør faktisk dette for å føle meg fri. Jeg har byttet navn og en forklaring på alt er det som gjenstår. Dette er også noe jeg holder på med, men som tar utrolig lang tid. Jeg har i et år nå, litt etter litt, da det er vondt å rippe opp i hele fortiden som er og har vært så vond som den har, skrevet på dette brevet.
Jeg står på sidelinjen store deler av tiden og har veldig få å knytte meg til, jeg blir derfor helt alene. Det blir snakket rundt og det blir satt krav på hva som må til for at folk eller enda verre, familiemedlemmer, skal kunne være med meg. Dette syns jeg er helt forkastelig!

Det er også enda mer som har skjedd den siste tiden, også etter bestemor gikk bort. Jeg har mine tunge dager, og det er verken lett å være meg eller å være rundt meg. Jeg beklager her til de jeg rammer av mine oppturer som nedturer, for det er jeg ikke flink til å gjøre ellers. Det skal ikke være lett for mine nærmeste å alltid vite hvorfor jeg plutselig faller litt bort, er veldig sliten eller er i dårlig humør. 

Nå håper jeg at dagene blir lettere å trå igjennom, og at de rundt meg får tilbake sin glade og gærne mini Koppang!

McDonalds kake



  • Skrevet 12.09.2014- klokken 12:36 i KAKE

Da Stine sin sjef har sin siste dag på jobb i dag, har oppgaven min vært å lage en kake til hun. Den ble ikke helt som planlagt, men jeg vil si meg fornøyd med resultatet. Det er ikke vanskelig å forstå at hun jobber på McDonalds, og jeg håper tilbakemeldingen stemmer, at hun ble kjempeglad. Det er lite som er så gøy som å få en positiv tilbakemelding etter en levering av en kake jeg har brukt tid på. Når jeg kan glede andre med min kreativitet, ja, det passer vel spesielt godt å si dette her og nå. I'm lovin' it ♥

Jeg er på skolen og må hoppe tilbake til timen. Vi blogges senere når jeg får tid.





-Camilla Koppang

Spis junk og tryll det bort.



  • Skrevet 05.09.2014- klokken 19:46 i BLOGG

Ja, hadde det bare vært så enkelt.. Her sitter jeg i kåken til Stine og føler meg rotten og full av faenskap. Ikke bare har jeg fått i meg en pizzabolle til lunsj etterfult av en Esso-burger. Jeg har søren meg nettopp døttet inn en kebab og en halvliter med brus! Fysj, æsj og eew. Ettersom jeg kun har sovet tre-fire timer i natt, skal jeg nå slokne på sofaen og våkne av alarmen om en time. Da er det opp og hoppe, for da skal Koppangen leke sprek. Jeg skal nemlig gå til jobben til Stine, så det kanskje kan veie litt opp for den dårlige samvittigheten jeg har for all dritten jeg har skadet kroppen min med i dag! Problemet nå blir jo å våkne av alarmen siden jeg er så trøtt, haha. Det er virkelig på tide å stramme inn magen igjen. Være litt mer obs på hva som får lov til å lure seg inn og ikke! Jeg var jo så flink en periode, hvor stakk motivasjonen av? Jeg skal nok klare det skal du se, så lenge jeg har troa på meg selv så kommer jeg langt!

-Camilla Koppang

Jeg lever.



  • Skrevet 26.07.2014- klokken 09:53 i BLOGG

Jada, det gjør jeg. Jeg lever og har det strålende!
Jeg fikk sjansen til å stikke hodet inn og si et par ord. Jeg har det kjempebra om dagen, helt fantastisk. Stine gjør en fabelaktig ''jobb'' som min kjære, og jeg prøver så godt jeg kan å gi ho det samme. I skrivende sekund så sitter jeg i bøttekottet til Stine og venter på at klokka skal tikke litt fortere. Jeg skal ut å busse, men vil gjerne vente så jeg kan samkjøre med Stine når ho er ferdig på jobb. 
Ellers så har Elias blitt kjempestor. Jeg skal ta meg en tur med han på helsestasjonen i de nærmeste dager for å finne ut eksakt vekt og høyde, og jeg vet jeg kommer til å få sjokk! Det er noe med å få det ned på svart hvitt. Jeg vet jo, og ser jo hvor stor han har blitt, men han er fortsatt babyen min. Den fineste gutten i hele verden og mannen i mitt liv! ♥

Jeg håper alle koser seg med sommeren akkurat som jeg gjør, og at dere tar nytte av det fine været. Husk, før vi vet ordet av det, så daler snøen ned, vi må måke vei for å komme oss noen som helst plass og vi står på skøyter på vannet. Jeg selv har enda ikke tatt meg en strandtur, selv til badenymfe å være, så det må vi få gjort noe med! Ha en fortsatt fin sommer folkens!

-Camilla Koppang 

Idag er dagen.



  • Skrevet 04.04.2014- klokken 13:02 i BLOGG

Idag er dagen hvor lille frøken Koppang er helt klossmajor. Jeg spiser toast med skål, velter glass og drar skuffer ut av hengslene. Skal bli artig å se hvordan denne dagen ender. Med en slik dag, kommer det alltid konsekvenser. Det vil si at jeg idag må legge fra meg mobilen før jeg går på do, så den ikke faller oppi. Jeg må drikke opp glasset før jeg setter den på bordet så ikke rumpa mi tilfeldigvis dulter borti når jeg skal reise meg. Jeg må være forsiktig med å ikke bøye og tøye for ivrig, for da kommer sikkert buksa til å revne i alle sømmer. Jeg må se hvor jeg går så jeg ikke plutselig trår i avføringen til et stakkarslig og dritatrengt dyr. Skal jeg ut på tur så må solbrillene bli værende på hodet og ikke i lomma, for idag er det stor sannsynlighet for at jeg knekker de!
Mye å tenke på med andre ord..

-Camilla Koppang

Når man vil rope noe ut til hele verden, hva gjør man da?



  • Skrevet 04.04.2014- klokken 02:22 i BLOGG

Jo man skriver et blogginnlegg og håper på at så mange som mulig leser det.
Jeg er forelsket, nok en gang. Hva skal det bli av meg? Haha
Denne gangen er det et kvinnfolk med navn Stine som har kapret hjertet mitt, og som sjarmerer meg i senk. Fra å være så negativ til å bli så positiv på så kort tid. -Vel, den hadde jeg ikke sett komme.

Stine får meg til å våkne opp med et smil om munnen. Ho har de snilleste øynene og det fineste smilet når tenna står på tørk. Det er rett og slett umulig å ikke la seg falle for. De sier at motsetninger tiltrekker hverandre, og i dette tilfellet kan jeg jaggu meg skrive under på at det stemmer. Ho er en ren motsetning av meg og hva jeg pleier å falle for, men jeg klarer faktisk ikke holde henda fra fatet. Ikke tankene heller for den sakens skyld. Stine forguder fotball, og jeg som er så lite engasjert i dette emnet, finner det fantastisk å ligge i armkroken med fotball på tv'n. Så lenge det er akkurat hennes armkrok jeg får ta fatt i. Stine liker å lese, ho trives på skolebenken og ho drikker tran. Dette er ting jeg langt ifra kan putte på min liste over trivsel og nytelse. Joda, jeg skjønner dere blir skeptiske til at tran går under den kategorien, men altså.. Jeg kan ikke fordra det, selv ikke etter å ha gjort det om til en vane. Men slik ser Stine på det. Det blir en vane og derfor ikke like ille som i de første slurkene av den motbydelige "saften" som liksom skal gjøre kroppen godt. Jeg kan ikke si at å spy er noe som holder kroppen i fokus, så takk som byr, men jeg tar meg heller en Solrik!

Stine trives også i sitt eget selskap. Jeg derimot, kjeder ræva av meg så fort jeg har sofadate med meg selv. Men selv om ho sier at slik er saken, så må jeg si at det har blitt lite med alenetid på kjerringa sjøl. Jeg finner a ofte ved siden av meg, enten vi sitter, ligger, går eller står. Kan jeg gjøre noe med det? Ja. Vil jeg gjøre noe med det? Nei.

Stine er et fantastisk kvinnemenneske med et godt hjerte og med sterke meninger, akkurat hva jeg trenger! Så får vi håpe at jeg kan gi akkurat hva ho trenger og fortjener tilbake -det beste.
Jeg vet det er en stor jobb, og jeg vet det er umulig å oppfylle alle kravene, men jeg skal gjøre mitt beste og håpe at det holder. Sjakktrekket blir ikke annet enn å være meg selv, så mer spenning får dere ikke.

Hva med Elias, er det nok mange som har i hodet nå. Burde ikke han være første pri? Jo. Og det er han! Elias er min #1, no matter what. Men tjohei, da skal jeg avsløre en hemmelighet for dere. Elias og Stine har møtt hverandre, og det gikk over all forventning! Sjenert som gutten min så fint er, valgte å heller storme til Stine som han aldri før hadde snakket med annet enn på telefon, framfor to jeg vil si han kjenner godt til. Og ikke nok med det. Men etter en natts søvn, fikk jeg all verdens tid til meg selv på badet fordi de to hadde sin morgenstund med latter og sprell. Vi har vært på gåtur, spilt fotball, sett på film, spist mat, handlet i butikken. Ja, alt som en vanlig familie gjør. Den regner jeg med at dere ikke trenger å vrenge på hodet. Jeg sier ikke etter en så liten tid at Stine er min familie, men ho er hjertelig velkommen om det viser seg at vi fortsetter like bra framover.
Ikke nok med at de kommer så godt overens, men på toppen av kransekaka så lærer ho han å se seg over veien før vi kan gå over. Det er slike små stunder som gjør at hjertet mitt nesten hopper ut av topplokket! Lykke!

Stine er godkjent av Elias. Check!
Stine er godkjent av Ida. Check!
Stine er godkjent av resten av mine nærmeste. Check!
Og når ho klarer å bli så godt likt av ikke bare meg, men også av de som står meg tettest, så er det vel bare en ting å si.. Go for it!
Det er så deilig å ha en som kommer overens med dine nære og kjære. Det har alltid vært viktig for meg, men det er ikke før nå jeg kan si at slik er det!

Jeg lever på en rosa sky om dagene, og heldig som jeg er, så blir jeg rød som en hummer når noen sjarmerer meg. Og med så mange tilbakemeldinger jeg daglig får om at det er så godt å se meg i overkant glad for tiden, så hjelper ikke det på rosene i kinna. Rødt og rosa er to farger man ikke blander sammen. Ergo, det ser verken bra eller smart ut. JEG ser verken bra eller smart ut. Men så lenge jeg har det bra, så er det vel bare noe å se positivt på.

Jeg kaster loss og sier god natt for denne gang. Mobilen har ikke vondt av å sove litt før all tasting tar overhånd i morgen. Ikke jeg heller egentlig, hoho.
Over og ut!

-Camilla Koppang

Stille om dagene



  • Skrevet 22.01.2014- klokken 14:13 i BLOGG

Ja, det har gått nesten et halvt år uten blogging og jeg gidder ikke beklage meg en gang. Alt for mye har skjedd og jeg gleder meg til jeg får skaffet meg internett hjemme så jeg kan velte ut følelsene mine her igjen.

Det er over mellom meg og Lene da det ikke fungerte som vi ville at det skulle fungere. Jeg har jobbet i blomsterbutikk(praksis), sluttet da jeg fikk meg ny jobb som baker/konditor. Der jobbet jeg ikke mer enn litt over en måned før jeg sluttet av fri vilje etter en å ha hatt sjef som ikke har egenskaper til å være en sjef. Jeg er derfor tilbake til huset og dagene går som de går. I går var det hele tre år siden Madeleine gikk bort og jeg har mange tanker rundt dette, men som jeg ikke orker å brette ut nå med så mange tilstede rundt meg.

Men for å ikke forlate dette innlegget med bare nagative ting, så kan jeg med glede dele det, at jeg har hele to tattoverings ''jobber'' i sikte. Jeg står øverst på lista som lærling på det ene stedet, og har kanskje en til jeg kan snike meg inn på hvis det tar lang tid til den første er oppe å går. Vi begynner prosessen nå med å undersøke grundig om det kan startes snart, og det gleder meg stort! Det er jo drømmen min å kunne tattovere, så kryss knærne folkens!

Ellers så går det strålende med Elias. Han er midt i trassalderen og koser seg sikkert med det mens jeg ser på det som mindre stas. Uansett hvor sint og trassig han er så er han verdens beste, og det blir en del av hverdagen som jeg ikke klarer meg uten. Tenk hvor tomt det hadde blitt om han ikke hadde vært der og lekene måtte leke med seg selv, eller maten la seg vaske gulvet alene. Nei, han er bedre enn best, og jeg elsker hver bidige personlighet han eier, selv om han til mange tider kan gjøre meg forbanna og lei. Haha

Jeg sitter på en lånepc som i en kasse av seg selv ikke har webcamera, så beklager folkens men bilde blir det ikke denne gang med mindre jeg kan redigere innlegget på mobilen og legge inn bilder der ifra. Be ware, jeg har klipt håret kort og bleket det så mye at jeg får tyggishår etter dusjen og før føneren har tørket håret.














-Koppang

Wiiiii



  • Skrevet 05.08.2013- klokken 13:16 i BLOGG

Aloha fininger! 

Da er ferien over og jeg er tilbake til hverdagen med pc. Vi har vært i Risør i 4 dager, men ellers vært hjemme med venner på besøk og alle bebisene har badet og storkoset seg i Elias sitt basseng. Vi har vært på stranden, og vi har vært på senteret. Vi har slappet av og ryddet. Ny mobil er i boks, både for meg og min kjære. Deilig.
Ellers så har Lene hatt bursdag, jeg har fått pakker i posten, og venter på fler. Jeg vant nemlig negl konkurransen jeg var med på, og venter i spenning ved postkassen dag etter dag, hehe. Jeg har gått opp i vekt, og nå skal det nedover! Jeg må begynne å ta mål, ettersom jeg ser og merker at jeg har gått ned, men vekta sier noe annet. Jeg kommer tilbake med bilder av pakkene når jeg kommer hjem og får tatt bilder, også slenger jeg med et nå så dere får se hvor oransje og blå jeg er i dag. To fete farger å trykke sammen til et kunstverk det! 

Haha, lot nå merke til den skeive barten ved siden av meg. Er ikke jeg som har tegnet den vel.. Åjodaa, hvem ellers.

-Camilla Koppang


 

Negldesign // konkurranse

Jeg kom over en konkurranse på bloggen Jknegledesign som jeg tenkte å bli med på. Nå håper jeg det ikke er forsent, så jeg taster i vei i håp om å rekke det. Jeg skulle egentlig lage mange design, men endte opp med fem stykker. Så krysser jeg knærne og venter i spenning!

Jeg har glemt en 'r' i konkurranse på begge lappene jeg holder, men det er jeg selv klar over så ingen grunn til panikk, haha.
Også må jeg beklage så mye ang all neglelakken som ikke er tørket godt nok bort fra fingrene. Det er ikke fint med neglelakk utenom på neglene, i know.. Men jeg hadde ikke all verdens tid, og valgte å ikke ødelegge designene. Det første designet lagde jeg på en venninne av meg som har nokså korte negler, og det beviser jo bare det at man ikke trenger å ha lange negler for å få til en stilig lakk! Resten er mine egne negler, så vet vi det.
Hvis du også har lyst til å hive deg på konkurransen før det kanskje er forsent, så trykker du HER for å komme rett til regler, premie og annet nyttig informasjon. 

1. Zebra stripes in the blue sky. 


2. Zebra stripes in the sunset.


3. Pride stripes.


4. Pride dotts.


5. Spongebob reunion. Bleke - Patrick - Svampebob - Garry - Herr Krabbe

Det er alltid gøy å få nytt design på fingrene, og dette er noe jeg stortrives med! Det kommer til å bli masse mere av dette å se på bloggen, og etterhvert blir det akryl også.

Hvem likte du best?
Jeg er veldig glad i de todelte fargene med striper, og det er også noe jeg ofte bruker. Veldig enkelt og går utrolig fort å lage. Ellers så ble disse to pride designene veldig fine under skeive dager. Men slike spesielle som Svampebob er jo så klart noe som gir ekstra glede, og de er på fingrene mine i skrivende øyeblikk. Han og vennene tramper over tastaturet og begynner å bli klare for dyna. Det gjør jeg og, så night night om du ikke har lagt deg allerede. 

-Camilla Koppang

Lørdagen som ikke vil bli glemt på lenge!

Først så skal jeg kort fortelle hvordan det gikk på møtet jeg var på nå i går. Det gikk ikke som vi hadde håpet, da barnevernet er veldig vanskelige innenfor regelverk før og etter utgått barnevern og ettervern sak. Jeg valgte selv å forlate barnevernet når jeg ble atten i og med at jeg ventet en unge og helst ville klare meg uten de hjelpemidlene. Dette var et befriende men også ekstremt vondt valg fordi jeg da måtte vinke farvel til min miljøarbeider som jeg hadde så god kontakt med, og som hjalp meg til en hver tid når jeg trengte det. Vi begge satt å gråt på det siste evalueringsmøtet, og vi har snakket veldig lite sammen etter det. Hadde jeg visst at jeg skulle tilbake til barnevernet etter så kort tid, hadde jeg aldri tatt den bestuttingen. Nettopp for å beholde henne som min miljøarbeider.
Vi har kontaktet hun og hun sier at hun fortsatt vil delta i mitt liv. Men barnevernet gjør det ikke enkelt da de gir oss beskjed om at det ikke er mulig å ta opp den gamle saken min ettersom jeg takket nei til ettervern den gangen jeg ble gravid. De råder meg da heller til andre hjelpesentere som psykolog, psykisk helse, krisesenter osv osv, selv når jeg sier at det ikke er noen andre enn hun som får meg til å snakke. Men hva annet kan man egentlig forvente seg av barnevernet?
Nå blir det bare å holde kontakten med denne dama som jeg forguder så sterk og er så evig takknemlig for å ha hatt i livet mitt, også får vi fortsette å krysse knærne for at vi får det til å fungere på et annet vis. Jeg har ikke gitt opp, og det kommer jeg ikke til å gjøre heller! Jeg trenger den dama nuh, kanskje mer enn noen gang, og jeg har en god følelse på at hun vil være med å kjempe. Hun kjenner meg som ingen andre gjør, og jeg tør virkelig å brette ut om alt til hun.

Nok om det. Jeg sover ganske så dårlig for tiden, det er så varmt og klamt og jeg vrir meg sikkert hundrevis av ganger før jeg i det hele tatt klarer å lukke øynene. Slitsomt. Men selv om jeg var dødssliten når jeg bråvåknet av Elias som hylskrek på meg kun for å si ''HEI!'', så har vi hatt en super lørsdag til nå. Jeg hørte en klingende og fin lørdagsmusikk som vandret gatelangs i nabolaget, og fikk idéen om å dra på skattejakt etter isbilen. Vi smørte matpakke, tok med masse vann, dro på oss solbrillene og skyntet oss ut døra. Så glad som Elias er i is, så skulle man nesten tro han gledet seg til å få den i hånda, men her har vi det stikk motsatt. Han blir så sur fordi han ikke klarer å vente. Og med isbilen sine lange ruter, var det ikke akkurat en svipptur ned bakken. Vi fant isbilen etter fram og tilbake og mye oppdatering på hvor den befant seg på nett, og vi kjøpte en pakke jeg vet vi alle ble fornøyde med. Elias fikk også med en isbil-caps. 
Jeg har ikke kjøpt is fra isbilen selv mer enn en gang før, om jeg ikke husker helt feil.. Og jeg tar virkelig fram det indre barnet i meg. Det var ikke ofte mamma kjøpte is fra isbilen når jeg var mindre siden det var og fortsatt er, så dyrt. Uten å snakke så mye mer om isbilen, kan jeg si at det smakte godt, og at Lene og jeg sikkert tar enda en is senere ikveld når lillegutt har lagt seg.

Jeg og Lene har 11 mnd idag, og det er litt rart å tenke på at om kun en mnd har vi vært sammen i et helt år. Tiden flyr, og snart får sikkert Elias sin første barnekjæreste. Han fikk sin første lørdagsgodt-skål av meg istad som forsvant fortere enn du kan si godteri, og nå er flyr han fram og tilbake i sofaen og sakkosekken med bamse og bil. Bytter på å leke og slappe av om hverandre hele tiden. Så blir ikke lange tiden til han skal få kveldsmat og bade, også er det natta.

Det har med andre ord vært en lørdag med mye godt, og jeg tror ikke jeg skal legge meg så alt for sent idag så det ikke blir like tungt å stå opp i morgen. Får også besøk av June snart, så blir det kanskje til at jeg baker litt. Da kommer det i hvert fall bilder av det i morgen eller en de nærmeste dagene!


-Camilla Koppang

Sen kveld med egg og bacon.



  • Skrevet 05.07.2013- klokken 00:43 i BLOGG

Aloha fine lesere.
Lene la seg under dyna tidligere idag, og jeg lot henne sove i noen timer. I mens hadde jeg besøk av min kjære Tine og hennes sønn Odin, noe som selvfølgelig var like koselig som alltid. Når de dro, tok jeg fatt i å rydde bordet, og dekke på til meg og Lene. Egg og bacon, og så klart agurk ble servert sammen med Tropicana og Oboy, og nå er jeg stappmett og ser på Castle! Jeg skal i møte i morgen tidlig som vil si litt mer om vanskeligheten med å få min gamle miljøarbeider inn i bildet igjen, og jeg krysser virkelig knærne for at de har noe godt å si! For den dama, er virkelig en jeg trenger i livet mitt akkurat nå ♥

Etter Castle venter barteputa på meg, haha. Hva jeg ikke har som er i form av en bart er vanskelig å si, men jeg kommer nok aldri til å få nok av det! Jeg håper dere får en god natts søvn, også er jeg vel tilbake i morgen med nytt innlegg om hvordan møtet gikk. Ønsk meg gjerne lykke til!

-Camilla Koppang 

Til deg, min leser.



  • Skrevet 03.07.2013- klokken 15:04 i BLOGG

Woow, Line/Lina/Hva du nå egentlig heter som for en mnd siden skrev i shoutboxen min. Hvis du ikke er tøff nok til å ta fram ditt eget ''jeg'' engang, kan du ikke ha stort mye å si som er relevant : ) Tjukk, ja det stemmer. Jeg er over gjennomsnittet overvektig og ligger under kategorien lav fedme grad 1, om det skulle være lettere for informasjonen din og hjelpe deg med å framstå som smart. Når det er sagt, så kan vi alle være dumme i hodet en gang i blandt. Er nok også litt sunt å ikke være geni 24/7 vil jeg tro. Jeg har ikke gravd under hjernebarken min for å telle hjernecellene mine, men jeg skal hilse fra deg og gi beskjeden om jeg en gang vil treffe på dem. Jeg vet veldig godt at du ikke har snakket med Lene om at hun trenger pikk, for om du hadde nevnt det, hadde hun nok forlatt samtalen før du fikk sagt neste ord. Og om hun hadde trengt det, kunne hun også da fått en med eller uten batteri-dreven av meg, så det ville nok ikke blitt et problem! Jeg visste ikke før nå at 'solbrent' var et sjellsord, men takk som informerer. Og fitta mi er dessverre for din del ikke solbrent, da jeg ikke soler meg med beina spredt. Tjukk i hodet er jeg aldeles ikke, jeg har faktisk et ganske så lite hode. For uheldig som jeg er, er som regel alle capser jeg faller for alt for store. Det ville de ikke vært om hodet mitt hadde hatt gjennomsnittstr. som da igjen er under kategorien 'stor'. Jeg har kontakt med barnevernet og de er fornøyde med hvordan Elias har det hjemme hos meg, så ingen grunn til beskymring kjære deg. Hore er jeg heller ikke etter ditt ønske, og jeg har heller ingen planer om å bli det. Når det er snakk om Koppang, så kan jeg fortelle deg det at jeg er langt ifra det verste Koppangmedlemmet. Jeg er en ren Koppang, men aldeles ikke det ryktene tilsier. 
Da var det i boks, og takk for at du ga meg noe å snakke om en slik kjedelig tirsdag : )

-Camilla Koppang

If being gay is a choice, then when did you deside to become straight?



  • Skrevet 03.07.2013- klokken 14:40 i SKEIV

Hei.
Jeg heter Camilla Koppang og jeg er lesbisk. Det har vel alltid vært sånn, jeg har bare ikke vært helt klar over det til en hver tid. Jeg er tilfreds med å ikke ha sex, samt bygge et forhold, med gutter. Jeg ser faktisk ikke meg selv gjøre det igjen da jeg rett og slett er lei. Jeg er ferdig med mannfolk og det de har mellom beina. Jeg liker kvinnekroppen, og tennes av den. Som tidligere sagt, så har jeg siden barneskolen vært i tvil på min egen legning, og kom ut som bifil i 2010. Selv med en homofob av en far, har det gått vel så bra. Jeg ser nå for meg et familieliv med sønnen min, og kvinnen i mitt liv. Jeg ser for meg å senere stifte en familie med denne kvinnen, og stå ved alteret å rope ja til hele verden. Jeg vil ikke si at jeg sliter lenger med å kalle meg selv lesbisk, jeg trives faktisk mere med det. Selvom det kun er min beste venninne og meg selv, som jeg til nå har sagt det til. Ja, jeg har dag inn og dag ut i en god stund nå, sagt det til meg selv inne i hodet mitt. Jeg syns det har gått litt fort i svingene, men jeg har heller aldri følt meg bedre. Alle har hver sin historie på det å komme ut, og det å finne den riktige legningen. Og med meg, har det tatt litt tid. Jeg velger å stå fram nå, for jeg vil ikke være usikker på meg selv lenger. Jeg vil heller ikke at andre skal gå å gjette på hva jeg ser på meg selv som. Jeg tror jeg er litt for redd for hva andre skal synes om meg når jeg egentlig ikke pleier å bry meg en millimeter i hva andre mener. I alle år, hvor mennesker rundt meg har hatt meninger om meg konstant, og rettet alt mot meg som om jeg skulle vært en stein alle kan spytte på, har det dannet seg en mur rundt meg som nå har fått en sprek eller to. Jeg tar meg fort nær av det folk sier, og det går automatisk utover mine nærmeste. Derfor velger jeg nå å gjøre noe med det. Jeg er lei av at folk sier at jeg ikke forelsker meg i kjønnet men personen, og at jeg ikke skal tenke på noe annet. Det gjør meg faktisk lettere irritert.. Jeg har sagt det før, og jeg sier det nok en gang. Jeg kan ikke fordra det gutta har mellom beina, og tankegangen til de fleste er også helt på trynet etter min mening. Hvordan kan jeg da forelske meg i personen? Jeg ser det ikke. Jeg er ferdig med utovertiss og jeg har ikke tenkt til å bygge et forhold uten sex, så med mindre jeg kommer over en ulykke som gjør at jeg aldri kan ha sex igjen, så trenger dere ikke peke på meg og si at jeg tar feil. Jeg har vært så pyse meg å gå ut med det, fordi jeg ser for meg at jeg kommer til å få masse tilbakeslenging på at jeg ikke kan vite det før jeg har vært litt ute på ''markedet''. Men jeg har ingen planer om å gå ifra Lene, så hvis jeg må vente til det blir slutt mellom meg og ho, så kommer jeg jo kanskje aldri til å finne ut av dette om vi kommer så langt som ønsket. Det at jeg nå er sammen med en kvinne, betyr ikke at jeg går i hennes fotspor. Jeg går i mine egne sko, i mine egne fotspor og min egne vei. Jeg vet at Lene kommer til å til å ta dette pent, da vi har snakket smått om det. Og jeg håper ho ikke blir alt for sur for at jeg valgte å blotte temaet til Ida før ho og alle andre. Jeg er stolt av å være den jeg er, og ser på det som en glede å ikke gå tilbake til hankjønnet. Ta meg for den jeg er, gled deg over det, vis hat, snakk stygt, gjør det dere vil. Jeg er meg, og jeg er lesbisk!


Welcome me lesbians, i'm here to stay!

-Camilla Koppang

Joda.. så...



  • Skrevet 03.07.2013- klokken 14:10 i SKEIV

Nå har jeg nok en gang vært lenge borte fra bloggen, og dere lurer sikkert på hvorfor. Jada, som vanlig har jeg en unnskyldning vet dere. Som tidligere sagt, så har jeg fundert lenge på denne videobloggen, og jeg har gått fram og tilbake på det å fullføre det eller ikke. Jeg ser selv nå at jeg er veldig feig, men jeg hater virkelig å se, samt høre, meg selv på opptak av alle slag. Uansett så slet jeg virkelig med tanken på at det ville blitt min første videoblogg, og hele settingen ville blitt klein. Det jeg hadde måtte gjøre, er å lese det jeg hadde skrivd som om jeg skulle holdt en tale. Jeg er heller ingen bra taler, og det hadde rett og slett sett helt forferdelig ut. Det kommer derfor et innlegg i steden nå snart. Det er ferdig skrevet fra dager før jeg begynte å snakke om det, så alt jeg trenger å gjøre er å pynte litt på innlegget med bilder osv.
Noen vil nok måpe, andre vil le. Noen vil kanskje føle seg truffet på et rart vis, og fler vil støtte. Jeg vet det er mange som har gått å lurt på dette med tanke på at jeg stadig hører folk funderer på det, så det skal vel bli godt for alle som lurer å få høre sannheten.

Når det er sagt, så er det enda en ting som har holdt meg borte fra bloggen denne siste tiden. Det har nemlig vært Skeive Dager i Åslååw, og jeg har jobbet som frivillig. Det har vært mye å gjøre til en hver tid, og jeg har rett og slett ikke hatt tid til å tenke på bloggen.. Meg å den jugingen min.. Jeg har tenkt masse på bloggen, men tiden har virkelig ikke strekt seg til! For første gang i historien, så fikk jeg ikke kapret noen bilder selv, men andre har vært flinke så jeg stjeler dems i steden!
Det var en uforglemmelig uke som skapte nye kjenskap og vennskap, og jeg er evig takknemelig! Takk for å ha blitt kjent med dere alle herlige mennesker. Jeg gleder meg masse til Pride Cruise i oktober, og ikke minst Europride 2014 ♥

Bilder fra den fargerike uken kommer her.










-Camilla Koppang

Forrige helg i bilder og litt tekst.

Jeg lovte dere bilder og litt skrift om min forrige helg som jeg nevnte var awesome, og det skal det få. Elias ble hentet av mormor på fredag før min kjære og jeg dro på kino for å se Fast And Furious 6. Filmen var så klart konge, og jeg gleder meg like mye til neste film! Jeg elsker disse filmene, og blir like gira hver gang jeg ser et snutt på tv eller hører noe snakk om de. De to siste filmene, har toppet stjernekast seks og jeg håper de holder det slik under neste film og. Anbefales på det høyeste, gled dere!

På lørdag, dro vi til hovedstaden hvor vi skulle skjekke inn på Thon Hotel. Vi ble møtt med åpne armer av den søteste resepsjonisten, og ble tilbudt røykerom. Vi takket fint ja til det, og unnet oss en røyk på rommet med en gang vi fikk satt fra oss bagen. Det tok ikke lang tid før vi dro ut for å møte vennene til Lene som da satt på Friday's. Ble ikke værende mer enn ti minutters tid, før vi måtte vandre videre. Vi skulle jo se dem snart igjen, så var greit å få småtteriet fikset før den store kvelden.
Den store kvelden ja. Vi har lenge gått å gira oss til denne dagen, da vi nemlig skulle på P!nk konsert. Den var mye bedre enn forventet, og de hele fem timene vi ventet på at ho skulle begynne å synge var verdt det. Da Raise your glass gikk av på Telenor Arena som sang nummer én, var det også verdt alle skadene vi fikk av å stå så lenge og av å gape så høyt. Det er ingen tvil på at P!NK er noe av det råeste jeg har sett og hørt, og jeg syns ikke det er en smule rart at jeg har digget hun i alle disse år fra barndommen av. Neste gang, blir det VIP-bånd, og jeg skal ta på dama!

Etter konserten dro vi en liten tur på byen. Dette er første gang jeg har vært på Elsker, og jeg gleder meg til jeg kan komme tilbake uten at det skal være så himla stappfullt og varmt, hehe. Vi var tilbake på rommet rundt tre tiden, og nok en røyk gjorde susen. Det er så deilig å skeie ut i blant, og når man først får sjansen servert på sølvfat så må man jo utnytte det.
Vi satt på Egon midt i solsteika på søndagen sammen med vennene samlet igjen, og vi kan jo si det sånn at jeg enda sitter med merke fra den dagen. Sola og jeg er ikke venner den dag idag da jeg ikke klarer å tilgi etter jeg ble trengt oppi dette hummerkostymet. Ett ord; Auch!



Men so what, helgen var i hvert fall fuckin' perfect. Og who knew, kanskje er jeg på ny konsert med P!nk før vi vet ordet av det. Hah!

Lene var stolt over at hun var blirr solbrent på den ene armen, men som dere ser, selv med blits som ødela den virkelige fargen, at jeg var hakke verre! Haha. Nå har mye av rødfargen gått over til brunskalaen, og jeg har fått et stort glis midt på brystet!

Jeg valgte å beskjære bort det fine utrykket mitt på dette bildet grunnet synsvikt hos dere lesere. Snille meg!







Fra v: Linda, Victoria, Veronica, Lene, Meg. Heldige som vi var, uten å selv legge merke til det, fikk vi disse fargerike ballongene bak oss!

Victoria og Linda.

Veronica og Lene.

Det fine været i Oslo V.S. drittværet i Vestby.


-Camilla Koppang

Trenger du en sommerjobb?



  • Skrevet 01.06.2013- klokken 20:36 i SKEIV

Skeive dager er 10 fargerike dager i Oslos gater. Skeive dager, arrangeres hvert år i slutten av Juni, og formålet er å synliggjøre skeiv kultur og bidra til aksept for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Jeg kan love dere mye spenning, galskap, latter, godt humor, kjærlighet, drikke, musikk, dans og masse mer. 
I fjor vandret jeg med Lene under store deler av Skeive dager, og flere venner var med. Det var også her at jeg og Lene fikk mye av kontakten vår opp igjen, og dere ser jo nå hvor vi står, hehe. Jeg anbefaler alle og en hver som ikke er homofober, å la huset stå å hvile i en ukes tid. Kom å feire med oss, både du og hjemmet ditt har godt av det!

Hva er ikke bedre enn å se så mye av regnbuens farger danne et så godt fellesskap? Jeg digger det, og i år, skal jeg være frivillig. Å være en frivillig, betyr ganske så enkelt å jobbe frivillig for at skeive dager skal bli bra. De trenger så mange som overhodet mulig -jo flere jo bedre. Du bestemmer selv hvor mye eller lite du vil jobbe for å bidra, og det er ingen frist.
Festivalen pågår som sagt i hele ti dager, fra fredag 21. Juni til søndag 30. Juni.

Så om du får et lite rykk i kroppen som sier at du vil slenge deg på, så meld deg på HER, eller trykk på bildet. Begge veier vil føre deg rett til skjemaet. Skriv gjerne inn Camilla Koppang i påmeldingsskjemaet (''vervet av'' feltet). Så hjelper du meg å bli en kaffemaskin rikere, og jeg kan by deg på en kaffe om jeg er så heldig å vinne.

Å være frivillig gir deg vennskap og kjærlighet som man setter pris på, og jeg gleder meg til å møte både nye og gamle venner og bekjente. Man får også klær fra Stormberg, gratis inngang på Kvinnekveld/Skeiv natt, og gratis Pride Cruise som vil skje den 19. Oktober 2013.

ER DERE KLARE FOR Å FÅ NOEN HEFTIGE MINNER FASTBRENT I MINNEBRIKKEN DERE ALLE BÆRER I SKALLEN? 

-Camilla Koppang 

Tiden uten Yzma i hus, har startet.

Yzma ble gitt bort i går til en kjempefin fyr i 40 åra. Han er singel og trives med det, og har hatt både hund, katt og hest før. Den siste hunden hans, hadde han i 14 år som sin beste venn, men gikk bort i fjor. Nå er han klar for en ny venn, og han falt pladask for skjønnheten vår. Han er utdannet kunstfotograf, og er kunster. Bor på fast boplass og med skog og fin natur rundt seg. Perfekt for Yzma med andre ord! Han lovet også at vi skulle få bilder og ord om hvordan det går og har gått med henne, så det blir et stort høydepunkt.

Det var vondt å gi henne bort, men jeg er grådig sikker på at hun kommer til å stortrives! Dette var den første natten uten Yzma i huset, og jeg må si det var rart å ikke ha hun springende rundt å plage oss natten lang. Allerede etter de få timene hun har vært borte, så har Snuta knurret mindre, og turt mye mer. Hun fikk for seg at hun skulle begynne å ligge i skapet mitt igjen, akkurat som før.. Noe Camilla ikke vil ha noe av. Men sta som hun er, så gadd ho ikke høre på meg, det skapet skulle opp! Søt er hun i alle fall, og jeg gleder meg til hun kan bli seg selv igjen. 

Når det er sagt, så har jeg hatt en awesome helg med Lene og fler. Jeg skriver mer om dette senere, da bildene ligger igjen hjemme.. dum som jeg er.

-Camilla Koppang 

Lange dager, lange timer, lange minutter..

Klokka er så vidt over 10, og jeg er helt på trynet trøtt. Det har vært noen skikkelige lange dager nå og jeg ser fram til å snart legge meg.

Torsdag handlet vi masse til den store dagen og var oppe sent grunnet rydding og husstell. På selveste nasjonaldagen stod vi opp tidlig og prøvde å rekke alt som stod på dagsplanen før vi egentlig skulle gå i toget med barnehagen. Dette rakk vi ikke, og endte opp med å se på i steden for. Elias storkoste seg både med tog, vaffel og masse is, og jeg gleder meg til neste år hvor han kommer til å skjønne enda litt mer. Grillingen tok fatt på terrassen vår senere på kvelden, og med godt selskap av Tine og Odin så ble det en vellykket kveld også. Bordet var fulldekket, og stemningen var god både hos oss tre store og de to små. Natten ble allikevel lang da en bursdag ventet oss dagen derpå og mye skulle gjøres til den. Lene sovnet på gulvet klokka to om natta, og jeg ble sittende oppe til fem. Jeg hadde fått i oppgave å lage en hestekake til Stine som da er Lene sin lillesøster på nå 11 år. Gaven som jeg også skulle lage til hun, var to t-skjorter med hest på. Her går det i hest for fullt, og jeg kan si så mye som at hun ble fornøyd. Når det også var planen med det hele, så trakk jeg litt ekstra på smilebåndet når jeg fikk skryt for kaken av alle sammen. Dette var min første gang jeg prøvde meg på sukkerbrød, og feilet kun en gang før den ble luftig og høy. Jeg turte selv å smake på den, og jeg syns faktisk den ble veldig god. Jeg er så vandt til å ringe mamma hver gang det gjelder en kake til bursdager og lignende, men nå må jeg si at jeg troa på meg selv og kanskje kan tenke på å legge bort telefonen når det kommer en ny anledning med kake i fokus. Vi stod opp tidlig i dag også for å lage ferdig pynten på kaken, og det har gått i ett siden vi trådde ut av sengekanten, så å legge meg i senga nå frister meget. Jeg slenger med bilder fra de siste dagene også skal jeg på slutten av innlegget fortelle dere en liten hemmelighet om hvorfor jeg har vært borte i disse dagene.































Med dette treige nettet som mobilen har, så ble klokka mye mer enn hva den var før bildene skulle bli opplastet.. Jaja, med Eurovision finalen på tvn så får vi håpe det blir ferdig snart. Som sagt, puta venteer!

Jeg vurderer å lage en videoblogg til dere lesere, og har tenkt masse på hvordan jeg skal gå fram med den. Jeg vet at mange ønsket det når jeg blogget daglig før, og jeg har nå en bestevenninne av en masekopp som syns jeg burde skaffe meg baller, haha. Det er faktisk i tankene mine ganske så ofte, og hvis jeg skal innrømme noe, så blir jeg enda litt skremt av tanken på å fullføre det. Jeg kan ikke love dere hundre prosent at det blir gjort, men jeg skal virkelig prøve så godt jeg kan med å pushe på meg selv til å vise min tøffe side. Jeg sier bare, stay tuned! ♥

-Camilla Koppang

Hele ni mnd er gått..

Tenk så mange fine minner vi har fått! Du er virkelig et herlig vesen jeg er ubeskrivelig glad for å leve livet med, og jeg gleder meg supermasse til fremtiden vår sammen. Er ikke lenge til vi må begynne å telle år isteden for måneder, og jeg liker tanken. At det skulle bli deg og meg, hadde jeg adri sett for meg. Men jeg kan med hånden på hjertet si, at jeg har aldri hatt det så bra før som det jeg har med deg. Jeg elsker du, min eneste ene. Min Lene ♥



-Camilla Koppang 

Kanelsnurrer på nattetid.



  • Skrevet 06.05.2013- klokken 02:03 i KAKE

Da var kanelsnurrene bakt, og de ble vellykkede. Skal ikke skrive så mye nå heller, men legger med noen bilder.








-Camilla Koppang

En tur i Garder // 01.05.2013

På onsdag var vi hos Lene sin Mommo & Bessa, og det ble gjort hage og hus arbeid, samt litt fotball og vaffeleting. Planen var at Lene skulle steame huset dems, men vi fikk også satt ut benker, stoler og bord, og jeg gikk løs på et liggende tre som skulle vekk. Mye ble gjort på liten tid, og hyggelig hadde vi det. Uten å skrive så mye mer, så legger jeg til bilder fra dagen i det fine været.






Et stort steg for Lene dette. Kommer seg nærmere og nærmere nå, jenta mi. Stolt av du! ♥


Søte, søte gutten min elsker vaffler! Og snill som han er, ville han dele med mammaen sin ♥






En til som er veldig glad i vaffler vet jeg, hehe.


Verdens beste sønn, det har jeg ♥


Stine storkoser seg hver gang hun passer på Elias, og jeg tviler ikke et sekund på at Elias gjør det samme!




Det viste seg å bli en kjempe koselig dag, og vi ser frem til neste gang i nærmeste fremtid : )

-Camilla Koppang 

Glede for store og små.

Idag har vi en dag hvor ingenting kunne blitt bedre. Jeg og Lene la oss i natt med to ryggrader vendt mot hverandre og en tåre eller to i øyekroken. Vel, mitt øye hadde i hvert fall et snev av to tårer som lente seg mot våtkanten. Men da vi idag våknet, endret alt seg. Morgenstund med kjærestekos i armkroken til jenta mi, og Elias oppå mamma sin mage. Skikkelig kosestund med andre ord. Lillegull har fortsatt å være i godt humør, og han er ikke en smule av like rampete som han pleier. Det er deilig med noen sånne dager i blandt, og det er ikke noe annet å gjøre enn å nyte det til topps.
Tv'n har ikke vist oss noe annet enn barnetv etter barnetv i hele dag, og det er slik Elias og jeg liker det. Jeg har planer om å bake idag, og har nettopp funnet ut at jeg selv på en søndag hvor jeg ikke får kjøpt inn manglende ingredienser, har alt jeg trenger, og det setter smil om min munn. Jeg sjekket også pengene jeg venter etter at jeg fikk vite at jeg betaler alt for mye skatt. Dette rettet vi på, og nå er det endelig riktig. Det viste seg at jeg betalte hele 25% mer enn jeg skulle, og ble derfor trekt altfor mye av summen jeg trenger for å overleve med mat, husleie, barnehage, bleier, klær og alt en familie trenger!

Sola skinner virkelig idag, og det å sitte ute med beina på boret og ta en røyk med min kjære, var enda bedre for humøret. Og da Snuta kom løpene mot meg neste gang vi skulle ut, begynte jeg å grine. Tynn som hun har blitt etter hele ni dater på tur med gutta sine, skrek hun så hardt der hun løp at det ikke hørtes ut som mjau lenger. Sulten var a' stakkars, og hun stormet til matskålen med en gang. 
Middagen idag er noe av det beste jeg vet, nemlig laks med fløtegratinerte poteter, og med gulrøtter og hvitløksbaguetter ved siden av. Nam! Vi har også endelig fått lastet ned resten av sesong tre av The L Word, og da har vi noe å glede oss til når Elias har lagt seg! Men nå er det Aladin på tv, og jeg er like gira som en liten unge, så slenger med noen bilder før jeg stikker.

Noen av de beste stundene jeg har med lillegutt, er når han bader. Om det er i baseng eller balje er akkurat det samme for Elias sin del, så lenge det er vann. Elias er en unge som elsker vann, nesten mer enn han elsker Elmo-bamsen sin tror jeg, haha.


Se så mange tenner han har fått! Nummer seksten er nå på vei ut.


Lille gutten min har blitt så stor at det begynner å vokse såpeskjegg på haka hans. Snart er du voksen mann med skolesekk.

Er så glad for å ha en så fin gutt i mitt liv, og jeg gleder meg enda mer til fortsettelsen av oppveksten hans. Lillegull, vil du alltid være ♥

-Camilla Koppang 

Sjokolade cupcakes med karamell og exspresso topping.



  • Skrevet 05.05.2013- klokken 17:32 i KAKE


I går hadde vi June på besøk, da vi skulle ha en cupcake-date hun og jeg. Vi lagde sjokolade cupcakes med sjokoladebiter inni, en topping av karamell og kaffe og selvlagde sjokoladepynt av kokesjokolade. Det viste seg å bli kjempegodt, selv når dette var første gang jeg la meg ut på akkurat dette. Øvelse gjør mester, og det kommer ikke til å være siste gangen jeg prøver meg på disse lekkerbiskene. Oppskriften til cupcakes'ene var ganske så enkel:

200 g smør
2 dl melk
4 egg
4 dl sukker
8 dl hvetemel
3 ts bakepulver
2 ts salt
6 ss kakao
4 ts vaniljesukker
og sist men ikke minst, den sjokoladen du ønsker.

Smelt smøret og ha i melken.
Pisk egg og sukker til eggedosis.
Bland sammen det tørre.
Ha smør og melk i eggedosisen og bland inn det tørre til en jevn blanding.
Rør deretter sjokoladen inn i røra og fyll massen i muffinsformer.


Toppingen som egentlig skulle vært en finfin frosting, ble ikke like hard som ønsket da mikseren min er veldig gammel og man nesten brenner seg på den når den har gått i 10 minutters tid. Men det var ikke vanskeligere enn å sette den i fryseren lengere enn anbefalt, så ble den mye mye finere å forme. Og neste gang igjen, skal den bli endra bedre! Den ble også utrolig god, og blir helt klart å skrive opp i oppskriftsboken når jeg får tid!

6 eggehviter
270 g sukker
270 g smør
frøene fra 1/2 vaniljestang
4-5 ss med karamell (hapå)
3 ts expresso kaffepulver

♦Hell vann i en kjele og sett den på komfyren.
♦Legg en bolle i kjelen så fort vannet begynner å koke.
♦Hell over eggehviten, sukkeret og frø fra en halv vaniljestang i bollen, og begynn å mikse.
♦Hvorfor man skal ha bollen i kokende vann er fordi sukkeret skal smelte.
♦Når sukkeret er smeltet, fjerner du bollen fra kjelen. Dette kan ta noen minutter.
♦Visp marengsen videre til den ikke lenger er varm, og til den blir stivere i formen.
♦Etter ca 10 minutter, tar du fram mykt roms temperert smør og karamellsaus, eller hapå pålegg.
♦Tilsett deretter lit og litt smør om gangen i mens det mikses videre helt til det er fint og ingen klumper.
♦Husk at den fortsatt burde være stiv så den blir lett å forme.
♦Tilsett karamellsausen/hapåen og smak deg til mengden.
♦Fortsett å vispe enda litt til og tilsett litt kaffe.
♦Sett den i fryseren i 5-10 minutter så den blir lettere å pynte med og fyr løs!
//Passion4baking


-Camilla Koppang

BAKVERK



  • Skrevet 03.05.2013- klokken 15:04 i KAKE

Jeg ar alltid vært glad i å bake, og for noen år siden var drømmen å bli konditor. Nå i 2013, har det vært utrolig mye mer fokus på bakst enn før, og jeg fikk allerede for litt siden en bestilling. Jeg tenker å dele dette med dere for å gi dere inspirasjon og for å reklamere litt for meg selv og mine kunskaper da jeg har fått ønsker om det. Jeg har ikke bilder av alt, men skal prøve å huske å ta bilder hver gang ellers nå når en søtsak blir ferdig!



Her er da den såkalte bestillingen. En Christer fyllte 50 år, og de ville overraske han med en golf-kake. Dette er kaken de endte opp med, og jeg fikk en fin takk senere på kvelden. De syns den var veldig god og sa de skulle anbefale meg videre. Jeg tar det som en veldig positiv tilbakemelding, og det gjorde det hele mye mer gøy.

Kaken er en marsipankake, og innholdet består av; Sukkerbunn, krem, bringebær, baban og sjokolade.



Dette ble lagd ut av restene fra golfkaken, og ettersom jeg ikke orket å gå løs på en sukkerbunn, så lagde jeg heller en rullekake med jorbærsyltetøy.




Denne hjerteformede kaken er også en marsipankake lagd utifra rullekake som bunn med krem som fyll og form. Lagde den for å overraske min kjære, og hun sa seg også veldig fornøyd. 




Likte idéen med rullekaken og begynte å teste meg ut litt. Her har jeg lagd et eple. Også med krem og marsipan.




Sjokolade cupcakes med karamell og expresso topping. Oppskriften finner du HER!




Kanelsnurrer, også i kurv og fletteteknikk.




Marsipankake med tema ''hest'' til bursdagsbarnet Stine.




Ikke en bryllupskake som alle misforstår, men en kake til kakebordet i et bryllup.




Toårskaka til min lille gullegull, sammen med cookies noen cupcakes av forskjellige slag. Gulrotkake-cupcakes, Suksessterte-cupcakes og vanilje cupcakes med sjokolade frosting om jeg ikke tar helt feil. Kakemonsteret er en av de to bamsene han har med overalt, så den ble vellykket.




Marsipankake med tema ''hygge'' for en liten vennefest vi ble bedt i. Kunne kanskje vært enda litt mer kreativ og tilsatt øl i kaka, men det gjorde jeg nå ikke.. denne gangen, haha.



-Camilla Koppang 

Djevelens blogger..



  • Skrevet 03.05.2013- klokken 14:30 i BLOGG

Er det, det jeg er? Tanken skremte meg, men så kom jeg på at det var Heidi jeg blogget om sist, så da er nok henne grunnen til at djevelen tok turen til akkurat min blogg! Nå blir det til at jeg plager dere med enda et bilde av akkurat det samme, men jaja, det får gå. Haha


 Jeg stiger høyere og høyere for hver dag som går. Ikke dårlig dette, folkens. Fortsett sånn, og dere gjør en Koppang veldig glad, og kjempe ivrig til å blogge mer!

-Camilla Koppang 

Finito!



  • Skrevet 03.05.2013- klokken 14:18 i MINE VERK

Åjadda, da er jeg endelig ferdig! Resultatet ble jeg faktisk ganske fornøyd med, så får håpe Heidi og blir det. 

Hva syns dere? : )

-Camilla Koppang

Kan snart si meg ferdig med paint-Heidi!



  • Skrevet 03.05.2013- klokken 12:59 i MINE VERK

Siter på huset, hvor jeg tilbringer tiden min i ukedagene. Jeg kan eventuelt lage et innlegg om det senere om det blir ønskelig. Akkurat nå, tegner jeg på paint så bildet jeg startet på og lot ligge i ukesvis, snart kan bli ferdig. Nå er det ikke mye igjen, og jeg gleder meg til jeg kan avslutte paint og skru pc'en min helt av, så det opphengte kameraet kan slutte å tulle med meg. Den henger seg opp nokså ofte, uten at jeg har noe cam program på pcn. Jeg må innrømme at det er ganske ekkelt at det står å lyser hele tiden. Føles ut som om noen sitter å stirrer på meg! Æsj..

Jaja, her ser dere noe av det jeg til nå har tegnet. Hvem det er på bildet ser dere vel allerede. Fikk nemlig klar beskjed av frøken bestemt og hennes selvvalgte navn ''Gudinne'', å tegne hun også. Så da får vi håpe hun blir fornøyd, og at hun blir litt gladere i meg etter hun ble så sur da hun fikk kjøpsforbud på den fine fine blusen min. En sinna og furten Heidi ville ikke lenger snakke med meg, haha.

-Camilla Koppang 

Nytt innkjøp!



  • Skrevet 29.04.2013- klokken 22:43 i BLOGG

Jeg har siklet etter denne nå helt siden fredag, lenge ikke sant? Den falt i hvertfall virkelig i smak og idag ble den min!

Men det var ikke bare denne lekkerbisken vi tok med oss hjem idag. Lene kjøpte putetrekk til meg, og når vi får penger igjen, kommer vi til å kjøpe en til. Da kan vi være like heldige å bære fine putetrekk når den tid eventuelt kommer. Legger store planer sa du? haha. Også må jeg jo si at det gjør dagen lettere å våkne opp til å få beskjeden om at du er verdens beste mamma.
Sett motet høyt og hev hodet til dem som slenger dritt. Du kommer mye lenger ved å være deg selv, å være stolt av det! 
De små muffinsene dere ser på bildet, er et kjøkkenhåndkle som skal bli brukt til all bakingen min! Fin - fin - fin!


-Camilla Koppang 

Kaken ble vellykket, frøkna ble fornøyd.



  • Skrevet 29.04.2013- klokken 20:01 i KAKE

Jeg ble møtt av et smil av et morratryne da jeg ga Lene kaken. Når hun senere satte tenna sine i den, fikk jeg klar beskjed om at den var vellykket. Og godt er det, ellers hadde jeg vel tvingt meg selv til å bake en ny, haha. Hun har spist litt nå og da, og istad ble kaken borte. Nå sirkulerer den godt i Lene sin mage og jeg skal ikke bake en ny en til hun idag. 


Ente opp, fristet som jeg var av å se på Lene gomle i seg sin kake, å bake min egen. Valgte denne gangen å prøve meg på et eple og den ble seenes slik ut

Skal nå lage innlegget i menyen om bakverk, så vil det da komme flere kakebilder. Kanskje du blir fristet?

-Camilla Koppang

En smule sulten.



  • Skrevet 29.04.2013- klokken 18:48 i BLOGG

Eller skal jeg si en potet, haha. Dette er hva som står på menyen idag, også rett foran nesen på meg. Så nå skal jeg hive innpå med kjæresten min, før jeg er å se tilbake på bloggen med nye innlegg! 


 -Camilla Koppang

Hei sveis!



  • Skrevet 29.04.2013- klokken 18:29 i BLOGG

Vi ble klipt i går, og da jeg fikk spørsmål om hvor kort jeg ville ha sidecut'n min, tok jeg en på sparket og endte opp med 3 mm. Til så kort å være, ble jeg kjempe fornøyd, og jeg gleder meg til resten av forandringen etterpå. Jeg fikk også klipt skrålugg, som også var ganske så spontant. Skrålugg er noe jeg mange ganger har hatt før, men som jeg nå i lang periode har spart ut. Planen var jo å la håret, med unntak av sidecut'n så klart, gro ned til hoftene, for å deretter ta permanent krøller. Men ettersom at håret mitt er så utrolig ødelagt og ikke vil sammarbeide verken med lengde eller farge, så er det godt mulig jeg klipper meg grådig kort snart. Både for å få en ny vri, for å gro ut friskt hår, og fordi jeg alltid har hatt lyst til det. Det som holder igjen, er at jeg kanskje kommer til å angre og derfor må gå i evigheter å furte over et dårlig valg. Men venter jeg lenger, vil jeg jo kanskje være 80 år før jeg har klart å spare og må klippe det kort igjen. Uansett, jeg har fått knipset noen bilder, men håret har vært veldig dårlig å sammarbeide med ettersom jeg ikke har dusjet idag. Skal jo tilføye farge i det etterpå og da må det være uvasket.

Ikke le av den stygge fingeren min som dukker opp på det mitderste bildet. Den er skada og har vært det siden jeg var 4(?)
Hva syns du? Tror du jeg ville kledd kort hår, og i så fall hvilken frisyre? For guds skyld, ikke si bob, for jeg er ikke så fan av det og begynner å bli litt lei av alle som svarer med det når jeg spør, haha.

-Camilla Koppang

Shoutbox



  • Skrevet 28.04.2013- klokken 15:09 i BLOGG

Glemte helt å fortelle dere om Shoutboxen jeg har satt igang. Den ligger i sidebaren og det er bare å fyre løs med hva du enn måtte ha i tankene! Lagde meg et slikt teit test innlegg for morohetensskyld, og for å vise dere hvor i bloggen shoutboxen står, so.. here you go!


Jeg håper den kan bli nyttig, så trenger ikke alt å gå helt til mail om det bare er småspørsmål, konstruktiv kritikk, ris og ros.

Jeg har også <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/8ab92a55dc462b7a7e15303d9ed345e48e263920">presentert bloggen min</a> på Bloggurat.
Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/12556/vestby">Vestby</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!

-Camilla Koppang 

Haha, bare tuller hele tiden jeg!

Det ble til en løgn det jeg tidligere sa, da jeg endte opp med å ikke sove i det hele tatt. Jon Blund hadde ikke tid til å besøke meg idag viste det seg, for jeg sitter enda uten noen som helst anelse til trøtthet! Lå i senga å vrei meg i ca et kvarter før jeg skjønte at det ikke var no vits å prøve mer. Sto opp, brettet all klesvasken vi egentlig skulle brette når vi sto opp. Ble til at jeg brettet klær og sorterte sokker i en time. Og ettersom jeg ikke kunne legge alle klærne på plass i skuffer og skap med tanke på at de to som sover søtt da hadde våknet, så gikk jeg ned og bakte kake til Lene. Flink som jeg var, ryddet jeg inn oppvasken som har ligget natta til tørk. Og i samme sleng, så vasket jeg opp griset mitt fra bakingen, så nå er det ingen oppvask som venter frøkna da hun står opp! Nå har Elias liggi i sengen å pratet med seg selv i et kvarters tid, og jeg tror jeg skal gå å hente han så jeg får litt selskap på morgenen, annet enn fulekvitring og lys himmel. Katta har vært helt rabalder, som jeg nevnte ho kom til å være.. Så da er det godt å ha Elias til å leke med henne så de begge får brukt litt energi jeg ikke har krefter til akkurat nå. Jeg er skrubbsulten, noe jeg vanligvis ikke pleier å være så tidlig på morgenen, så etter å ha fått lillegull ned, blir det å spise frokost med han foran barnetv. Lykke ♥

Så får vi håpe jenta mi blir fornøyd når hun våkner. Skal prøve å få vekt henne på senga med kaken. Så får vi også håpe hun ikke blir så kjempesint for at jeg ikke har sovet noe i hele natt, og for at jeg gir henne kake så tidlig da hun akkurat som meg, ikke engang har matlyst på morgenkvisten. Men det er tanken som teller, er det ikke? : )

-Camilla Koppang 

Les mer i arkivet » September 2016 » Mars 2016 » September 2015

Søk i bloggen